Hva er en dansk-svensk gårdshund?
En dansk-svensk gårdshund er en gammel rase og det kan tyde på at den stammer helt tilbake fra vikingtiden. Av utseende ligner en gårdshund veldig på en Jack russel terrier eller en Fox Terrier. Som gårdshundeier får vi ofte spørsmål om det er en type terrier, men det er det altså ikke. Dansk-svensk gårdshund er en hund av pinschertypen. Gårdshunden er ikke like selvstendig, og selvsikker som en terrier, men allikevel mer selvsikker og selvstendig enn for eksempel en golden retriever. En pinscher er en hund som har vært fast ”inventar” på landet rundt omring i Europa.  Dens oppgave er å fange rotter, mus og andre småkryp på gården. De har/blir også brukt til div arbeid som f.eks. og hente kuer inn til melking og varsling når fremmede nærmer seg. Gårdshundens opprinnelse er naturligvis i Danmark og Sverige, den var tidligere mest vanlig langt sør i Sverige (Skåne). Nå er den å finne i stort sett hele Sverige og Danmark, men også i Norge, Finland, Tyskland og noen danske sjeler har tatt med seg rasen helt til USA. En gårdshund skal ha runde former, den er ikke like ”elegant” som for eksempel en fox terrier. Den skal være kvadratisk i kroppen, og ha et trekantet hode med temmelig bred skalle og ikke for lang nese med et tydelig stopp. Førsteinntrykket skal være en hvit hund med flekker. Fargen på flekkene kan være sjokoladebrune, viltfargede, flerfargede eller gule. Nesebrusken og øyen fargen kan være i harmoni med fargen på flekkene. Gårdshunden har kun vært anerkjent som rasehund siden 1980-årene, så det er stor variasjon i utseendet. Det tar mange, mange generasjoner med seriøs avl for å oppbygge rase slik at den blir utseendemessig ensartet.

En hund med masse energi!
Siden midten av 1980 årene har den lille kvikke gårdshunden vært å finne rundt om kring i danske hjem som familiehund, noe den også fungerer utmerket til! Innen man skaffer seg en gårdshund, skal man vite at det gjennom tidene ikke har skjedd noe med rasens opprinnelige anlegg for muse- og rottefangst, og varsling når det kommer fremmede. Hvis man skal skaffe seg en gårdshund skal man vite at man skaffer seg en energibunt, som krever oppmerksomhet og aktivisering.  De har et velutviklet instinkt for å jage småvilt, så vil du ha en ”golfbane-hage” vil den grave, og spesielt hvis den får teften av en gnager! Ingen kan fortelle en gårdshund at den ikke kan ta rotter eller mus. For at en hund skal være i stand til å være rottefanger må den være lynhurtig, god til å bruke nesen sin, og sikker på beina.  Den må kunne gå fritt på landet uten å løpe vekk og uten å bite fremmede. Den kan ikke være en streifer eller aggressiv. Den har også et visst hyrdeinstinkt, så en kan være i stand til å hjelpe på gården med å hente kuene til for eksempel melking. Alle disse egenskapene har en gårdshund. For at den skal kunne nå igjennom alle arbeidsoppgavene en gårdshund har på en gård, må den være energisk. Det er den! Det er en energisk, livlig og lynhurtig hund.  Den er heldigvis også en veldig lærenem hund, og den vil gjerne behage sine mennesker.  Og ha en katt og en gårdshund på gården kan være lurt, da katten ikke tar rotter, men mus og musunger.

Familiehund.
En gårdshund vil helst være, hvor dens mennesker er. Dette er ikke en hund som streifer omkring. Kun hvis du går inn til naboen, vil hunden gjøre alt for å følge deg. I en sånn situasjon kan den finne på å kravle igjennom hekken eller hoppe over gjerdet for å komme til deg. Flokkinstinktet til en gårdshund er sterkt. En dame fortalte; når hun går ut av gårdsplassen prøver hundene hennes å hoppe over gjerdet for å komme til henne, men hvis hun selv er på gårdsplassen eller inne i huset hopper de ikke over. En gårdshund trives ikke med å skulle oppholde seg i en løpegård eller lignende, for der kan den se sine mennesker, men ikke komme til dem. Hvis man vil ha en gårdshund, skal man være innstilt på å ha mye nærkontakt med sin hund. Den elsker å ligge i fanget og få sove i sengen. Det er en kjælen- og hyggelig hund. Selv så aktiv, energisk og livlig den kan være, like kjælen og rolig kan den også være, hvis den får lov til å ligge i fanget, i sofaen eller ved peisen. Mange av mine valpekjøpere har sagt at hunden skal ikke sove i sengen, men veldig ofte ender det med det omvendte. Av en eller annen grunn klarer denne lille hunden å sjarmere seg til dette privilegium.  Gårdshunder og barn går godt sammen, men i likhet med andre hunder må man selvfølgelig passe på. Men man trenger som regel ikke være redd for at en mentalt sunn gårdshund skader barn. Dansk–svensk gårdshund er som regel glad i alle mennesker, også fremmede. Den er på ingen måte aggressiv, men den varsler/bjeffer når det kommer noen. Man skal da huske på at den ble brukt som ”alarmklokke” på landet i gamledager. Denne egenskapen er bevart hos rasen. Like fort som den begynner varslingen, kan den falle til ro igjen.  Hunder generelt bjeffer for å advare flokken om at det kommer noen. Det er nettopp det som regel en gårdshund gjør.  

Mosjon
Som sagt tidligere er en gårdshund en aktiv og livlig hund, og hvis man selv er aktiv, vil hunden gjerne følge med! Den er med på sykkel, ski, gå- og joggetur, og til og med på ridetur. En gårdshund er ikke vanskelig å be.  Men alt må gjøres med omhu, en valp må ikke belastes for mye før den er ferdig utvokst. Men om du en dag finner ut at du heller vil sove litt lenger, gjør gårdshunden det gledelig med deg. Det er ingen betingelser, som for eksempel at en gårdshund må ha masse mosjon hver dag, men får den ikke det må den aktiviseres! En gårdshund er lettlært så her er det bare å bruke fantasien, og la hunden få løse forskjellige oppgaver eller lære triks.  Den er like aktiv og livlig når den kommer litt opp i årene, og en gårdshund blir mellom 15-16 år.

Tips til forskjellige aktivisering:
    Nesearbeid: Kast godbiter over en plen eller utover gulvet og legg på kommandoen søk. Her har du en øvelse hvor hunden bruker nesen sin godt og den lærer søkkommandoen som kan være nyttig i andre situasjoner, som når hunden skal søke etter for eksempel leken sin eller om man trener den til redningsarbeid. 
    Sirkustriks; som hoppe gjennom armene, gå på to ben, rulle rundt osv, godt for balanse, og muskler hunden ikke er vant med å bruke. Gårdshunden har tidligere vært anvendt som sirkushund i Danmark.
    Agility, lydighet, freestyle, og flyball, alle disse grener krever smidighet, kondisjon og konsentrasjon fra hunden.
     Svømming, dette er godt for hele kroppen! Ta med deg gårdshunden om sommeren og svøm. Mange gårdshunder er faktisk veldig glad i å bade. Det finnes også egne svømmehaller for hunder.
    Sosialisering med flere hunder og forskjellige mennesker er viktig. Med god sosialisering får du en trygg hund i ulike situasjoner med ulike mennesker og hunder.
 
Får ikke en gårdshund nok aktivisering vil den kunne fort utvikle forskjellige typer adferdsproblemer. Så like fort som den lærer det du vil den skal lære, like fort vil den lære det den ikke skal lære. Det er viktig å være konsekvent i sin læremetoder.

Eksempler på ulike adferdsproblemer en gårdshund kan få:
    Hunden klarer ikke å være alene hjemme, da den er sterkt knyttet til ”flokken”. Det kan også skyldes av utrygghet i tidlig valpealder.  Den vil bråke, noe som vil virke forstyrrende for naboene, og være stressende for hunden.
    Grave hull i din plen, eller andres plen, som sagt tidligere ingen kan si til en gårdshund når den skal ta rotter. Så graving kommer naturlig med, men kan bli et problem for hageeier.
    Dårlig kontakt, dette kan komme av manglende respekt for deg som leder. Problemet kan være hundens egen personlighet, men det kan også være stress og understimulering. Hunden opplever eier som kjedelig.
    Hunden tigger ved bordet, adferden bygger på en operant innlæring, hvis hunden en gang har fått lov til å smake noe ved bordet, lærer den seg fort at tigging gir resultat.
    Det er en liten hund og at den fort hopper opp på deg og setter forlabbene på deg skjer ofte. Men det er som regel kjærlighetstegn, og glede fra hundens side. Kan være ”slitsomt” for de som ikke liker det.
    Aggressivitet mot andre hunder kan fort bli et problem av flere grunner, men det jeg har erfart av situasjoner er bla at gårdshunden ikke stor av størrelse og kan fort havne i en truende situasjon med en større hund(nødvendigvis ikke truende for den store, men for den lille) Sosialiser med hunder som er trygge og i alle størrelser. Løft gjerne valpen opp og vekk fra situasjon som er utrygge for den, vis valpen at du er der for den(sånn som en ulveflokk er for hverandre).  Min hund var utrygg i en del situasjoner som valp, men jeg hadde fått beskjed om dette måtte den bare finne seg i! Det ser jeg i dag at var feil, flere av de situasjonene hun følte seg truet burde jeg ha tatt henne opp. Dette har resultert i at hun er redd for en del store hunder, og viser dette med aggresjon.  Hunden skal ikke skjermes for alle situasjoner, noe må den selvfølgelige lære å takle selv.

Treningsgrener
For denne kvikke lille rasen finnes det ingen hindringer. Den kan gå lydighet, agillity og bruks på høyt plan. Redningshund, og sporhund kan den også bli. Det er en samarbeidsvillig rase, og den oppfatter fort hva dens menneske vil. Her er det bare du som setter grensene. Det tar selvfølgelig tid og prioriteringer.  Men om du prioriterer det, kan du nå høyt! Selv har jeg gått Norges mesterskap i agility med den ene gårdshunden min.
 
    Hannhund eller tispe?
Hva skal man velge hannhund eller tispe?
Det er mange skrøner og historier om forskjellen på hanner og tisper. Forskjellen i temperamentet kan være stor hos noen raser. Man sier at hannene er tøffere, livligere og vanskeligere å håndtere, spesielt når de blir kjønnsmodne. Dette føler jeg ikke gjelder Dansk- Svensk gårdhund. Som regel er det tispe en valpekjøper spør først om fordi det er en utbredt oppfattelse at tisper er lettere, ikke stikker av og er roligere. Dette gjelder ikke alltid gårdshund, forskjellen mellom individer er langt større enn kjønnsforskjellen.  Et vanlig spørsmål er, hvordan hannen vil reagere når det er en løpsk tispe i nærheten? Gårdshund er sjeldent ikke særlig berørt av løpetider. Verken tispens egen løpetid eller naboens tispe. Det gjelder begge kjønn at driftene sier: dette skal bli valper.  Så enten man har en hannhund eller tispe, må de passes på. Begge kjønn vil oppsøke en partner, hvis de får lov. Det er sjeldent man ser gårdshundhanner bli så påvirket av naboens tispe at de ikke spiser eller sover, unntak finnes det selvfølgelig i alle disse punkter. Tispen kan under løpetiden være litt usikker, men langt fra alle lar seg påvirke. Derimot kan tispen ofte etter løpetid være påvirket psykisk, den er trøtt og trist opp til 8-9 uker. Noen tisper kan også oppleve innbilt drektighet, så de bygger rede, ute eller inne, samler sammen lekene og forsvarer det, rundt den tiden de ”ville” ha fått valper, hvis den hadde blitt parret. Avstanden på løpetiden er fra 6-12 mnd.
Største forskjellene på hannhund og tispe - gårdshund er nok utenpå.
 
   Hvilken valp skal jeg velge,og skal jeg ha flere?
Når du har valgt oppdretter du skal kjøpe valp av, kommer den tiden hvor du må velge hvem valp du skal ha. Man skal se etter den enkeltes valp temperament mer enn hvilket kjønn det er. Velg individ og ikke etter kjønn og farge.  Fargene på valpen vil uansett forandre seg til hunden blir voksen. Få hjelp av din oppdretter til å velge ut den som kan passe best for deg. Hils alltid på valpens mor før bestemmer deg for en valp. Utover det å gi valpene halvdelen av genene, er det også hun som gir de den første oppdragelsen. Vil du ha en aktiv valp eller den mer stille valpen? Det er det lurt å tenke på om du har noen ambisjoner for valpen, har du lyst til å holde på med agility, lydighet o.l. må du trene den og vente til den er voksen for å få fult utbytte. Når du sitter sammen et nydelig kull med gårdshund valper og du får for deg å kjøpe to på engang… er svaret NEI!! Det krever ekstra innsats å oppdra en valp, men å oppdra to på engang er rikelig håndfull. I hvert fall for en førstegangs hundeier. Dessuten vil de bli kjønnsmodne på samme tidspunkt, hvilket kan føre til store konfrontasjoner mellom hundene, og spesielt hvis de er av same kjønn. Et annet problem kan være at hundene er så fokusert på hverandre at de ikke har behov for deg i deres verden. Men om du kjøper hund
nummer to når den første hunden er voksen, altså rundt 2 års alder, vil de hundene mest sannsynlig ha stor glede av hverandre

Godt bevarte instinkter
Gårdshunden er i likhet med alle andre hunder gjennom mange, mange år domestisert fra ulven. Det vil si at instinkter er fremdeles de samme som hos ulven, tross alle de forskjellige utsender. Hos en gårdshund vil jeg si at noen av tingene er det gode flokkinstinktet, uten det ville ikke en ulv eller gårdshunden alene overlevd/ avhengig av det sosiale for å overleve.Gårdshunden  varsler jo som nevnt tidligere for å advare flokken Jaktinstinktet hos en gårdshund er også strekt, som den må ha når den fanger rotter, selv om den ikke spiser de så er instinktet der. Til tross for domestisering er det allikevel mye feil kommunikasjon mellom hund og menneske, dessverre. Derfor skal man huske på at selv gårdshunden er en liten ulv.

Publisert med tilatelse av Kennel Lille-lo

Skrevet av : Camilla B.Horvei

http://lillelo.com/

Del denne siden